HÆrverk og Byggverk

 stol på eventyrets magi

Barn har et magisk forhold til dukker og små figurer i eventyrene. For små barn blir de virkelige figurer som de kommuniserer med.  Barn åpner seg og blir frimodige sammen med dukker. De blir konsentrerte og fascinerte. Selv om de vet at det er noen som styrer dukken i dukketeateret lar barna seg villig lede til en tosidig forståelse av det som skjer.  Å bruke dukker og figurer er en fantastisk måte å tilnærme seg både barn og lærestoff på. Dukker og figurer kan være vesener som barn kan identifisere seg med. De kan ha de samme problemene som barna og gjennom rollespillet med dukker og figurer kan læreren få en helt annen kontakt med elevene om tingene som skjer i klassen. Figurene kan reise til fremmede land, til andre tider og på andre måter enn det barna kjenner og som fører dem inn i en eventyrlig og magisk verden. 

Barn bygger hytter med møbler og lager seg hemmelige rom ved hjelp av tepper og ulike rekvisitter de finner i øyeblikket. Jeg har selv ved flere anledninger vært i te-selskap med bøyd nakke og rygg under mitt eget stuebord sammen med en femåring omgitt av ulltepper og puter. Min ide og inspirasjon til stoloppgaven har sin forankring i et slikt scenario. At vanlige møbler får nye funksjoner er helt naturlig gjennom barns fantasi og lekenhet. Hvorfor kan ikke et sittemøbel være et teater? Jo, det kan det gjennom barns øyne.

Denne stolen lagde jeg som en prosjektoppgave på høyskolen i Oslo for noen år siden. 

Kanskje en gøyal oppgave for ungdomskole/videregående?

Ikke spesielt vanskelig, men med enkle grep, en stor forvandling. Stolen er i bruk hver dag på min datters rom. Riktignok ikke lenger som teater, men som en morsom sittestol ved arbeidspulten. Og det hemmelige rommet under stolen er fin oppbevaring for, nettopp hemmeligheter...