HÆrverk og Byggverk
stol på eventyrets magi
Barn
har et magisk forhold til dukker og små figurer i eventyrene. For små barn blir
de virkelige figurer som de kommuniserer med.
Barn åpner seg og blir frimodige sammen med dukker. De blir konsentrerte
og fascinerte. Selv om de vet at det er noen som styrer dukken i dukketeateret
lar barna seg villig lede til en tosidig forståelse av det som skjer. Å bruke dukker og figurer er en fantastisk
måte å tilnærme seg både barn og lærestoff på. Dukker og figurer kan være
vesener som barn kan identifisere seg med. De kan ha de samme problemene som
barna og gjennom rollespillet med dukker og figurer kan læreren få en helt
annen kontakt med elevene om tingene som skjer i klassen. Figurene kan reise
til fremmede land, til andre tider og på andre måter enn det barna kjenner og
som fører dem inn i en eventyrlig og magisk verden.
Barn
bygger hytter med møbler og lager seg hemmelige rom ved hjelp av tepper og
ulike rekvisitter de finner i øyeblikket. Jeg har selv ved flere anledninger
vært i te-selskap med bøyd nakke og rygg under mitt eget stuebord sammen med en
femåring omgitt av ulltepper og puter. Min ide og inspirasjon til stoloppgaven
har sin forankring i et slikt scenario. At vanlige møbler får nye funksjoner er
helt naturlig gjennom barns fantasi og lekenhet. Hvorfor kan ikke et sittemøbel
være et teater? Jo, det kan det gjennom barns øyne.
Denne
stolen lagde jeg som en prosjektoppgave på høyskolen i Oslo for noen år
siden.
Kanskje
en gøyal oppgave for ungdomskole/videregående?
Ikke
spesielt vanskelig, men med enkle grep, en stor forvandling. Stolen er i bruk
hver dag på min datters rom. Riktignok ikke lenger som teater, men som en
morsom sittestol ved arbeidspulten. Og det hemmelige rommet under stolen er fin
oppbevaring for, nettopp hemmeligheter...